Betaling og gebyr

Renovasjonsgebyret for private husstander sendes ut to ganger i året.
Hyttegebyret sendes også ut to ganger i året (fra 2023)

Du kan også be om å få månedlig faktura. Se «ofte stilte spørsmål» nederst i denne artikkelen. Det raskeste er om du sender inn dette via "Min side". 

Hva går gebyrpengene til? 

Inntektene fra renovasjonsgebyr dekker alle utgifter knyttet til det det koster å behandle avfallet fra private husholdninger og hytter i kommunen.

Det betyr at alle kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Vi har ikke lov til å tjene penger på de områdene som er omfattet av selvkost.

Betalingen fra innbyggerne ligger til grunn for alt vi gjør. Renovasjonsgebyret går blant annet til:

• henting av avfall hjemme hos husholdningene
• behandling av alt innsamlet avfall
• frakt og betaling for restavfall som leveres til energigjenvinningsanlegg
• transport av sortert avfall
• statlige avgifter og administrasjon
• retur av plastemballasje, glass- og metallemballasje, papp og papir
• gratis mottak av, spesialavfall, kjølemøbler med Klorfluorkarboner (KFK), elektrisk/elektronisk avfall og vinduer som inneholder farlige stoffer
• drift av biogassanlegget som omdanner mat til klimanøytralt biodrivstoff
• drift av gjenvinningsstasjonene

Hva er årsaken til at husholdningsgebyret økte med 7,9 prosent for 2024? 

• Dramatisk økning i forbrenningsavgiften for alt restavfall, 85,3 prosent i 2024
• Betydelig økning i forsikringspremier for hele avfallsbransjen
• Sterkt fallende råvarepriser på eksempelvis papp/papir
• Negativt selvkostfond som må dekkes inn de kommende årene
• Reflekterer den generelle lønns- og prisutviklingen

Hvorfor er hyttegebyret økt med 8,4 prosent for 2024? 

I løpet av de neste tre årene får samtlige hytter i vårt område kildesortering av alle avfallstypene som sorteres hjemme. Det vil si at vi går fra en til fem typer avfall vi henter.

Dette er helt i tråd med nasjonale krav og mål til materialgjenvinning, men det koster også penger.

Fordelingsnøkkelen ble også fra 2023 satt fra 40 prosent av husholdningsgebyret, til 50 prosent. I tillegg er det generell kostnadsøkning på varer og tjeneste og å få selvkostfondet fra minus til null også medvirkende årsak her – se under.

Jeg skjønner fortsatt ikke at økningen skal være mer enn generell prisvekst – kan dere utdype?

Dramatisk økning i forbrenningsavgiften for alt restavfall; 85,3 prosent i 2024

Stortinget vedtok en CO2-avgift på avfall fra 2022. Denne er varslet trappet opp. Restavfall er det avfallet vi kaster mest av, og HRA betaler dyrt for å bli kvitt dette. Vi betaler per tonn. Forbrenningsavgiften kommer på toppen av dette. 

Som innbygger kan du derimot være med å påvirke hvordan denne avgiften slår ut på gebyret. Vi vet at over halvparten av innholdet i restavfallsdunken, kunne vært kildesortert, ifølge analyser av avfallet fra HRA-området. Hadde dette vært kildesortert, kunne også dette innvirket til et lavere gebyr. I tillegg til en gevinst i lommeboka, hadde også miljøet fått en gevinst ved at avfallet hadde gått til materialgjenvinning. Det sparer også miljøet for ressurser. 

Selvkostfondet har snudd fra «overskudd» til «underskudd»

Vi har et selvkostfond som er i minus, og innbyggerne «skylder oss» penger. Da må vi ta inn gebyr, så det går i null.

Enkelt forklart kan ikke HRA ta inn mer penger i gebyr enn det det koster å drive tjenestene for innbyggerne. Dersom vi av ulike årsaker ikke bruker opp pengene, settes de inn på et selvkostfond. Da har innbyggerne «penger på bok». Dersom vi bruker mer enn vi har krevd inn, er selvkostfondet i minus, og innbyggerne skylder HRA penger. Vi har ikke lov til å bygge opp selvkostfondet over lengre tid; i løpet av fem år skal fondet gå i null.

Øker utgiftene mer enn vi har krevd inn i gebyr et år, må vi i løpet av de neste fem årene kreve inn ekstra i gebyr. Da 2022 startet, skylte vi innbyggerne penger; da hadde vi 8 millioner kroner på fondet. Vi holdt gebyret uendret, og valgte å bruke penger fra fondet. Med den ekstraordinære kostnadsøkningen gjennom 2022, endte vi opp med en større minus på fondet. Dette beløpet må vi ta inn over flere år; også i 2024.

Vi rammes også av prisveksten

Det er dyrtid i Norge. For vår del er det spesielt strøm og drivstoff som er kostnadsdrivende.

Renovasjonsbilene står for en stor del av drivstoff-forbruket. Disse går på klimanøytral biogass. Det produserer vi jo selv, men prisene følger øvrige drivstoffpriser, som vi alle vet har økt betydelig det siste året. Vi har hatt en gunstig langtidsavtale med leverandør, som kjøper gassen vår til innkjøpspris. Så har vi kjøpt av leverandør igjen, til markedspris. Da vi ikke hadde renovasjonstransport i eget hus, var dette en god ordning. Nå er det ikke det lenger, og vi reforhandler nå betingelsene.

Dyrere forsikringer

Avfallsbransjen er dessverre brannutsatt. De siste årene vært noen store branner i bransjen, som milliardbrannen på Forus utenfor Stavanger i 2022 og i Alta høsten 2023. Det resulterer i at forsikringsbransjen tar en ryddejobb, som dessverre også rammer HRA. Enkelte selskaper vil ikke forsikre deler av bransjen, mens de som er igjen, varsler at forsikringspremiene for avfallsbransjen blir betydelige.

Forsikringspremiene har økt kraftig. Dette treffer HRA hardt. Vi er i tillegg nødt til å anskaffe bedre varslings- og slukkingsutstyr i enkelte posisjoner, etter pålegg fra forsikringsselskapet.

Hvorfor har samboeren og ikke jeg fått faktura? 

Et nytt nasjonalt system for utsendelse av e-faktura har ført til endringer for flere av våre kunder. Flere opplever nå at fakturaen ikke kommer til samme person som før, men samboer/ektefelle, som også er registrert som eier. 

Fakturaen har ikke endret mottakernavn, men det nye nasjonale systemet har ført til at fakturaen nå sendes basert på fødselsnummeret til den som har kundeforhold hos oss. 

Tidligere kunne hvem som helst opprette efaktura-avtale i nettbanken. Det er ikke lenger mulig.

For å motta efaktura må du huke av «ja takk til alle»  eller «alltid efaktura» – i nettbanken din.

Må jeg betale?

Det korte svaret er ja. Alle som eier en privateiendom med hus, eller en fritidseiendom med hytte, må betale renovasjonsgebyr. Hver høst gir styret sin innstilling til gebyrbeløp. Dette vedtar hvert kommunestyre i desember.

Renovasjon er lovpålagt, og i Norge er det et prinsipp om at forurenseren betaler. Det vil si at den husstanden som produserer avfallet, betaler for kostnadene knyttet til avfallsbehandlingen. Dette kalles selvkost.

Jeg vil ikke betale for en tjeneste jeg ikke har fått i tide!

Forsinkelsene i vinter har ført til at flere av abonnentene opplever at de betaler for en tjeneste de ikke har fått. Det forstår vi godt.

Likevel er det slik at gebyret må betales. Et renovasjonsgebyr består av mer enn kostnader knyttet til innhenting. Å komme senere enn oppsatt henteplan, koster like mye som å komme på hentedag. Se avsnittet under om hva gebyrpengene går til.