Plastemballasje

Vi henter plasten hjemme hos deg hver 4. uke. 

Se hentekalender for å sjekke når vi kommer neste gang.

Du kan også få opp varsel på mobilen din i forkant ved å laste ned HRA-appen.

Du får 20 sekker til plastemballasje én gang i året.

Vi henter plast hjemme hos deg 12 ganger i året. Det vil si at du kan levere to sekker ved 8 av 12 hentinger. Selv om posene er praktiske og slitesterke, er de ment for at du skal kaste plastemballasje i dem.

Trenger du flere, kan få nye på en av gjenvinningsstasjonene våre uten ekstra kostnad. 

Se mer informasjon på siden vår om poser, sekker og stativer.

Leker, hagemøbler og bøtter skal ikke leveres i sekken. Den er ment for plastemballasje.

Plastemballasje er som hovedregel innpakning som har vært rundt matvarer og andre produkter. Det er dette du kan kaste i sekken hjemme eller i beholder på miljøtorg og fellesanlegg. Det vil si at du kan kaste hardplast som for eksempel skylte flasker til skyllemidler, fordi dette er emballasje.

Plast som ikke er emballasje, for eksempler leker, hagemøbler, hageslanger, bøtter og plastredskaper skal ikke leveres sammen med plastemballasjen.

Årsaken til dette er at plastemballasje og annen plast kan ha ulik sammensetning og derfor ikke kan materialgjenvinnes sammen.

Kjøper du en lekebil i plast, skal innpakningen sorteres som plastemballasje. Plastbilen skal i restavfallet eller sorteres som hardplast på gjenvinningsstasjonen.

Er du usikker på hva som skal hvor, kan du sjekke sorteringssøket vårt.

Den blir gjenvunnet til ny plast. Plastemballasjen blir presset sammen i baller på Trollmyra, før den blir fraktet fra Jevnaker til sorteringsanlegget Områ med returtransport. 

Plasten ettersorteres

Plasten fra norske husstander har mange ulike typer smeltepunkt, og kan derfor ikke gjenvinnes blandet. På sorteringsanlegget blir plasten derfor først sortert. Deretter blir den vasket, kvernet og tørket.

Gammel plast blir til ny plast

Rundt 80 prosent av plasten anleggene mottar, sendes videre til plastprodusenter som bruker gjenvunnet plast i produksjonen sin. Resten er etiketter, produktrester og lignende som blir energiutnyttet.

Gjenvunnet plast blir blant annet til kasser, kontorstoler, bæreposer, bildeler, fleecetekstiler og drikkeflasker.

Vil du vite mer?

Vil du vite mer om hva som skjer med husholdningsplasten, kan du sjekke ut nettsidene til Grønt Punkt eller sorteringsanlegget Områ side nettsider. De tar hånd om all husholdningsplast i Norge, også fra HRA.

For hver kilo plast vi gjenvinner, sparer vi to kilo olje.

Å lage plast krever store mengder olje og gass. Når vi sorterer plasten, blir den gjenvunnet til nye produkter. Slik sparer vi både naturressurser og reduserer klimautslipp.

Plastemballasjen kan gjenvinnes til mange nyttige ting som takrenner, bæreposer, bildeler, stoler, blomsterpotter, fleecegensere og avfallsbeholdere. Når disse produktene har gjort nytten sin, kan de gjenvinnes på nytt.

Forsøk har vist at plastemballasjen kan gjenvinnes ti ganger og fortsatt holde god kvalitet.

Om plasten er veldig skitten, er det bedre at den kastes i restavfallet.

Matrester og andre urenheter vil også smitte over på annen plastemballasje, og ødelegger for gjenvinning av ren plast.

Skitten plastemballasje skaper også lukt i sekken, og kan trekke til seg dyr om den henger ute. Det fører også til dårlige arbeidsforhold for dem som jobber med gjenvinningen.

Emballasje som er satt sammen av forskjellige materialer, som plast og papir eller plast og aluminium, kan ikke gjenvinnes sammen.

Eksempler på dette er potetgullposer, kaffeposer og boblekonvolutter. Mye av denne emballasjen må kastes i restavfallet. Men sjekk merkingen før du kaster! Produsentene jobber stadig med å utvikle bedre og gjenvinnbar emballasje.

Dersom du enkelt kan skille papir og plast fra hverandre, kan du sortere i papir og plastemballasje. Da bidrar du til at ressursene blir gjenvunnet til nye materialer.

Sjekk for øvrig sorteringssøket vårt hvis det er bestemte gjenstander du er usikker på

De fleste norske produsenter merker emballasjen sin med et symbol som viser hvordan emballasjen skal sorteres. Se først etter dette.

Sjekk også sorteringssøket vårt, hvor du kan sjekke hva du skal sortere.

Emballasje som er satt sammen av ulike materialer skal i restavfallet.

Er du usikker på om det er papir eller plast, kan du ta en rivetest. Er det lett å rive, er det ofte papir.

Krøller du det sammen og det spretter ut, er det ofte plastemballasje.

Samler det seg til en klump, er det gjerne metallemballasje, som aluminium.

Plast som ikke er emballasje, for eksempel leker, hagemøbler, bøtter, hageslanger, kjøkkenredskap og annet, skal ikke leveres i plastsekken for husholdningsemballasje.

Årsaken til dette er at plastemballasje og annen plast kan ha ulik sammensetning og smeltepunkt. De kan derfor ikke gjenvinnes sammen. Annen plast kan du levere på gjenvinningsstasjonene våre.

Dersom du lurer på hva som skal hvor, kan du også sjekke sorteringssøket vårt.

Renovasjonsbilene våre har to kammer. Det vil si at de har to ulike innkastluker og kan hente to avfallstyper samtidig. Avfallet holdes adskilt ved en helt tett vegg, og blir ikke blandet.

Alt avfall kjøres til hovedanlegget vårt på Trollmyra i Jevnaker, hvor det blir gjort klar for videre gjenvinningsprosess.