Det koster ingenting å levere fremmede plantearter hos HRA, så lenge det leveres slik vi beskriver under. Det gjelder alle miljøstasjonene og gjenvinningsstasjonene våre, og både deg som rydder i egen hage og dere som organiserer dugnad.
Kravene er enkle, men de må være oppfylt. Kommer avfallet i svart sekk eller uten å være knyttet igjen, kan vi ikke se hva vi tar imot — da registreres det som vanlig avfall, og da påløper ordinær pris.
Slik leverer du
Bruk gjennomsiktige sekker. Da ser vi hva sekken inneholder, uten å måtte åpne den.
Knytt sekkene godt igjen. Ikke bruk sekkene du får utlevert til plastemballasje. De er gjennomsiktige, men har små hull og er derfor ikke tette — da kan frø komme ut på veien.
Lever det som restavfall, og si fra i luka. Vi registrerer fremmede arter for seg, så det er viktig at du nevner hva du har med.
Hvorfor det brennes i stedet for å komposteres
Fremmede arter går til forbrenning, ikke til kompost eller hageavfall.
Grunnen er at frø og rotbiter overlever i en kompostbinge. Komposterer man planter som hagelupin eller kanadagullris, sprer man dem videre med den ferdige jorda — da er problemet bare flyttet, ikke løst. Det samme gjelder hageavfall som legges i en dynge i skogkanten.
Det er også derfor ordningen er gratis. Ingen skal ha en økonomisk grunn til å tippe hageavfallet utenfor egen hage i stedet for å levere det.
Og det er derfor sekkene skal være tette. En sekk med hull kan miste frø på vei fra hagen til stasjonen.
Hvem ordningen gjelder for
Ordningen gjelder innbyggere og frivillige aktører — privatpersoner, skoler, barnehager, idrettslag og foreninger.
Den gjelder også avfall samlet inn gjennom organiserte dugnader, uavhengig av om ryddingen skjer på kommunal eller privat grunn.
Hvor du skal levere
Får du sekkene i bilen, lever på nærmeste stasjon. Et par sekker er ikke noe problem noe sted. Trenger du henger, kjør til Trollmyra avfallsanlegg. Der legger vi større leveranser rett i sorteringshallen.
Grunnen til skillet er den samme som grunnen til at sekkene skal knytes igjen: i en container blir det kastet annet avfall oppå. Da kan sekkene punkteres, og frøene spres på nytt. Store mengder som går rett i sorteringshallen slipper unna det.
Planlegger dere en stor dugnad, si gjerne fra på forhånd, så er vi forberedt.
Hvilke arter det gjelder
Hagelupin, kanadagullris, rynkerose, russekål, kjempespringfrø, russeblåstjerne — og andre hagerømlinger som sprer seg ut i naturen.
Ordningen gjelder planter. Fremmede arter som ikke er planter, for eksempel brunsnegler, omfattes ikke.
Her finner du mer
Fremmede arter i hagen hos Hageselskapet er en praktisk veiledning for hageeiere — hvordan du hindrer at hageplanter sprer seg, og hva du gjør med avfallet.
Forbudte planter viser de 30 artene det er forbudt å importere, selge og plante i Norge. Merk at en art kan være problematisk selv om den ikke står på denne listen — forbud og spredningsrisiko er to ulike ting.
Fremmedartslista — planter fra Artsdatabanken er den fullstendige faglige oversikten, sortert etter risiko med de mest skadelige artene øverst. Den er grundig og teknisk, og omfatter over 3 000 arter — bruk den hvis du vil slå opp en bestemt plante, ikke som en liste å lese
(Foto på forsiden: Miriam Geitz, Miljørådgiver, Hole Kommune)