Dagens løsning for innsamling av klær og tekstiler håndteres av mange forskjellige aktører som driver med ombruk. Våre gjenvinningsstasjoner samarbeider i dag med UFF om denne oppgaven, og de tar imot både hele og brukbare tekstiler, og det som ikke er brukbart og dermed regnes som tekstilavfall.
Likest mulig i hele landet
En samlet avfallsbransje jobber for tiden for å få mest mulig lik ordning når de nye reglene trer i kraft 1. januar 2025. Akkurat hvordan den blir, vet vi foreløpig ikke. Men mye tyder på at den vil likne mye på dagens ordning på Hadeland og Ringerike med innsamlingsbokser på gjenvinningsstasjonene.
Det som er sikkert, er at løsningen vi lander på, skal ta imot både tekstiler som kan brukes om igjen som dem er, og tekstiler som er ødelagt.
Hva innebærer begrepet tekstiler?
Begrepet tekstiler betyr i denne sammenheng klær, duker, sengetøy, gardiner og liknende.
Tekstilene må, som nå, være tørre og rene. Men de trenger ikke være hele.
Tekstiler som er grisete, full av maling eller intens lukt, kan ikke brukes om igjen eller materialgjenvinnes.
140 tonn tekstiler kan reddes
Analyse av restavfallet vårt på Hadeland og Ringerike viser at i snitt 4 prosent av innholdet i restavfallsdunken vår er tekstiler. I sum utgjør det rundt 140 tonn i året. Mye av disse tekstilene kunne blitt brukt om igjen – dersom de hadde blitt sortert riktig.
Målet med de nye reglene er at en større del av avfallet vårt kan brukes på nytt eller materialgjenvinnes.
Restavfallet vårt går til forbrenning (energigjenvinning), og ressursene går tapt. Det er også en stor kostnad. Når vi sorterer mer, sparer vi både naturen for uttak av ressurser – og lommeboka. Vinn-vinn.
Klær og tekstiler krever betydelig energi- og naturressurser i produksjon. Derfor er det viktig at vi unngår unødvendig forbruk, og tar godt vare på tekstilene slik at de varer lengst mulig.